Wikipedia:Torget

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 Arkiv fra 2022 Arkiv fra 2023 2024 januar februar mars april mai juni juli

Oppslagstavle
10. juli 2024 – Tønsberg er nominert til Anbefalt artikkel. 9. juli 2024 – Jan Erik Vold er nominert til Anbefalt artikkel. 9. juni 2020 – Johannes Paul II er foreslått nedgradert fra sin status som Utmerket artikkel.
v d r

Hei! Er det noen her som kan oversette paragrafene 31 og 38 til norsk? Den greske forfatningen av 1973 På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 11:56 (CEST)[svar]

Artikkel 31: Sammen med Presidenten velges for samme valgperiode også Republikkens Visepresident, utpekt som kandidat av den samme.

Artikkel 38: Republikkens Visepresident bistår Presidenten i utøvelsen av den utøvende makt, vikarierer for denne i tilfelle av sykdom eller reise, i henhold til det særskilt ved presidensielt dekret definerte, og overtar presidentskapet inntil valgperiodens utløp i tilfelle av Presidentens fratredelse eller død.

Dette bør være omtrentlig meningsinnholdet, så kan kanskje Bruker:Trygve W Nodeland pusse på det juridiske språket. Mvh. --2A02:587:C491:C000:BDA0:8C10:1E56:D7B0 6. jul. 2024 kl. 20:01 (CEST)[svar]

Forbilledlig kansellispråk! Jeg ville kanskje trodd at det dreide seg om et samtidig valg av visepresidenten. Det er vel ikke noe noen gjør sammen med presidenten. Noe klarere kanskje også: "i henhold til det som er definert i et dekret fra presidenten". (Jeg har ikke konsultert grunnteksten.) Så ville jeg nok valgt små bokstaver på både presidenter og republikken. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jul. 2024 kl. 11:50 (CEST)[svar]

Takk for kompliment og utbedringer. Når det gjelder sammen/samtidig forstår jeg det som at visepresidenten er et "påheng" på samme måte som tilsvarende i USA, og ikke en som kan velges uavhengig av presidenten. Det er sikkert språklig greit uansett med "samtidig", men forsøkte å tydeliggjøre at det ikke var to samtidige men adskilte valg (i motsetning til f.eks. norsk fylkes- og kommunevalg). Det med dekretet er jeg også noe usikker på, altså om det siktes til et bestemt dekret, f.eks. dette, eller om det menes generelt ethvert allerede eksisterende eller fremtidig presidensielt dekret. Jeg tolket det som det siste. Bruk av stor bokstav overtok jeg direkte fra originalen, men enig i at det ser litt oppstyltet ut. En siste ting jeg ikke var helt fornøyd med var formuleringen «utøvelsen av den utøvende makt». Det er ikke samme rot på gresk i ordene jeg har oversatt henholdsvis «utøvelsen» og «utøvende», og jeg ville helst ha unngått redundansen på norsk, men jeg fant ikke et annet egnet ord (det er vel den første som eventuelt bør endres, da «utøvende makt» er et innarbeidet uttrykk). Tar gjerne imot forslag her. --2A02:587:C491:C000:4944:BAE0:7C27:7409 8. jul. 2024 kl. 18:13 (CEST)[svar]

Hei! Tusen takk. Et tips: Praktisering av den utøvende makten? Det var kjempefint. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 7. jul 2024 kl. 08:29 (CEST)

Ja, det kan være en mulighet. Hvis det er til noen hjelp, ville jeg på engelsk nok ha brukt «exercise of the executive». --2A02:587:C491:C000:815:7062:2D92:EBC3 9. jul. 2024 kl. 20:12 (CEST)[svar]

En nyhet for folk som befatter seg med kirkestoff: Nettversjonen av Norges kirker er p.t. ute av drift med en melding om at det skyldes manglende finansiering. Jeg har ikke funnet noe mer om saken på nettet; hvis noen vet noe mer, ville det være interessant å høre. Vi har naturligvis særdeles mange lenker til «Norges kirker», og det kan sikkert være lurt å avvente litt før vi eventuelt gjør noe med dem. Vinguru (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 15:44 (CEST)[svar]

Vinguru, er ikke norske-kirker.net ditt nettsted, da? Jeg husker at Origo ble lagt ned, og at en hel del nyttig informasjon ble borte da. Så det private initiativet til å videreføre og bygge ut videre en del av stoffet fra Origo på plattformen norske-kirker.net, var prisverdig! Nå eksisterer jo ellers kirkesok.no, som driftes av KA. (Se Om kirkesok: https://kirkesok.no/page/6FAMIWvj0Ia6cwesgUw2Ee). Mvh Annelingua (diskusjon) 4. jul. 2024 kl. 19:54 (CEST)[svar]

@Annelingua: Dette gjelder Riksantikvarens/NIKUs «Norges kirker», men ja, norske-kirker.net er mitt, og også jeg trenger kilder. En slik kan være bokversjonen av «Norges kirker» på Bokhylla, men nettversjonen er lettere å lese, og man kan lenke rett til bilder. Selv om noe av stoffet nødvendigvis er foreldet, og det åpenbart ikke har vært ressurser til å ajouføre det gamle stoffet, virker den nåværende krisen mer akutt. Det hadde vært interessant å vite mer om bakgrunnen og finansieringen. Får NIKU midler til dette via Riksantikvaren, og er alle budsjettmidler øremerket, eller har de nedprioritert for å gjennomføre andre prosjekter? Jeg har prøvd å søke på NIKUs Facebook-side (der det legges ut ting stadig vekk), men har ikke funnet stoff om problemstillingen. Vinguru (diskusjon) 5. jul. 2024 kl. 18:09 (CEST)[svar]

Beklager sammenblandingen, @Vinguru! Jeg oppfattet at det var det opprinnelige Origo-innholdet det var snakk om (igjen) at var blitt utilgjengelig. Det falt meg ikke inn at en instans med penger fra statsbudsjettet hadde tatt budsjettforhandlingene ut i det offentlige rom ... Men jeg er jo prinsipielt enig med dem som mener at det bevilges for lite til kulturhistoriske formål, og dette kan jo sies å høre hjemme i den bolken. Du har sikkert også gjort søk i statsbudsjettet for å se om det står noe om driften av nettstedet der - jeg har ikke klart å finne noe, jeg heller. Men siden NIKU-nettstedet er nede, blir det vanskelig å sammenligne med kirkesok.no. Er det mulig å kort oppsummere hva som skiller de to? Jeg testet å søke opp Hobøl kirke på kirkesok.no: https://kirkesok.no/kirke/013800101 - og ser at informasjonen der er basert på Håkon og Sigrid Christies bokverk Norges kirker. Hva mistet vi da NIKU tok sine nettsider ned? Annelingua (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 20:32 (CEST)[svar]

Vi mistet nettversjonen av bokverket samt de oppslagene som er skrevet etter bokpubliseringen, og som bare var å finne på nettet. Bokverket er fortsatt å finne på Bokhylla. Forhåpentligvis bare midlertidig, men som du sier: Det er uvanlig å observere budsjettforhandlinger på dette viset. Vinguru (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 20:41 (CEST)[svar]

I artikkelen om Europaparlamentsvalget 2014 fremkommer det i infoboksen tallet 42,54 % for valgdeltakelsen, mens Europaparlamentet selv opplyser at 42,61 av de stemmeberettigede deltok. Tallet i infoboksen hentes fra Wikidata, og fremkommer som en utregning av innlagte tall for stemmeberettigede og avlagte stemmer. Jeg har altså intet tall i WD som jeg kan nulle ut og vise er feil, med henvisning til EP's egne tall. Problemet i artikkelen er at jeg tilsynelatende heller ikke kan overstyre tallet for valgdeltakelse i selve infoboksen. Er det mulig å endre på? Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2024 kl. 14:14 (CEST)[svar]

Det ville vel dessuten være en fordel å ha god kilde for valgdeltakelse i %, ikke bare en utregning (selv den kan være triviell og derfor ikke OR). Hilsen Erik d.y. 5. jul. 2024 kl. 14:35 (CEST)[svar]

Helt enig i at vi må ha en kilde. Og som du skjønner er det derfor jeg spør. I WD er det nok kilder for hver enkelt faktor i utregningen, men selvsagt ikke for selve utregningen. Og det skjærer det seg altså, for parlamentet selv opplyser i hvert fall andre tall enn det våre servere klarer å få til! Det er ikke nøye for meg om det ene eller det andre er "riktig", bare at desimalene blir verifisert! Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2024 kl. 15:30 (CEST)[svar]

Jeg veit ikke særlig mye om EP-valg, men tilsvarende avvik har jeg sett ved norske valg. Muligens har det med definisjonen av avlagte stemmer å gjøre. Skal blanke eller forkasta stemmer regnes med? Jeg synes det er uheldig at infoboksene gjør slike utregninger uten at det er transparent hvordan talla framkommer. Hilsen GAD (diskusjon) 5. jul. 2024 kl. 17:34 (CEST)[svar]

Blanke og forkastede stemmer skal regnes med i valgdeltagelsen, ja. Erik F. 8. jul. 2024 kl. 00:44 (CEST)[svar]

På valgresultater.no oppgis følgende for heile landet ved kommunevalget 2023: Antall stemmeberettigede: 4341850; Fremmøteprosent 62,4; Opptalte stemmesedler: 2699900. Prosenten stemmer ikke med de to oppgitte talla. Enkel divisjon gir 62,18 %. Fremmøteprosent oppgis på nettstedet som «Andel av de stemmeberettigede som har stemt». Kan avviket skyldes at noen har møtt opp og blitt kryssa i manntallet, men uten å avgi stemme? Kunne være logisk i gamle dager når en kryssa i manntall før en gikk inn i avlukket, men nå skjer jo kryssing og fysisk putting av stemmeseddel samtidig. Kanskje skyldes avviket at det er to valg samtidig, og en del stemmer nok ikke ved begge. Uansett best å bruke offisielle tall (og begreper) og ikke la infoboks regne på egen hånd. Hilsen GAD (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 12:27 (CEST)[svar]

Men ikke sjelden stemmer infoboksen med de offisielle tallene, som jeg alltid viser til. Da er det bekvemt og pedagogisk "pent" å bruke boksen, synes jeg. Det er når tallene ikke stemmer at jeg får behov for å overstyre boksen, men det klarer jeg ikke her. Kanskje har jeg ikke fylt ut mange nok rubrikker i boksen? Det må jeg prøve, det hender de reagerer litt lunefullt slik. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 12:50 (CEST)[svar]

- Karamellpudding er digg (🍮) 9. jul. 2024 kl. 08:34 (CEST)[svar]

Hei hei! Jeg tror jeg har spurt om noe lignende før, men klarer ikke helt å finne tråden igjen, så jeg spør på nytt! 😅

I flere tilfeller innen spesielt videospill, kommer jeg over begreper som ikke har en etablert, norsk oversettelse, som f.eks. battle pass og speedrunning. I henhold til stilmanualen, forstår jeg at det er to mulige formateringer for fremmespråklige ord:

• «Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk [kursiveres] første gang de brukes»
• «Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk [(ikke i ordboka) skal alltid kursiveres].»

I de to nevnte artiklene har jeg valgt å bruke første framgangsmåte, altså å kursivere kun første gang (og artikkeltittel), ettersom disse er engelske begreper som er spesielt brukt innen et område. Er dette det riktige, eller burde jeg ha brukt siste punkt? Eller kanskje ingen kursivering i det hele tatt? Jeg mener dette bør klargjøres i stilmanualen, med mindre jeg har fullstendig oversett noe – derfor spør jeg her! EdoAug (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 11:03 (CEST)[svar]

Jeg har tenkt meg at kursiveringen som hovedregel skal være kun første gang, også i det siste tilfellet, selv om det ikke står uttrykkelig. Man kan skrive: «Peder Ås ble påsått å være en sniktrønder, men Peder forsvarte seg med at hele slekten var fra Mandal så noen sniktrønder hadde han i hvert fall ikke bruk for å være!» Dersom man kursiverer i begge omganger, blir det kanskje litt anmassende? --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 11:22 (CEST)[svar]

Enig i at det er litt mas å kursivere begge. Jeg liker at større verk konsekvent kursiveres, men for regelmessige ord blir det litt tungt. EdoAug (diskusjon) 9. jul. 2024 kl. 11:26 (CEST)[svar]

Hi everyone, for the past year, the Web team at the Wikimedia Foundation has been working on dark mode. This work is part of the Accessibility for Reading initiative that introduces changes to the Vector 2022 and Minerva skins. It improves readability, and allows everyone, both logged-out and logged-in users, to customize reading-focused settings.

Since early this year, dark mode has been available as a beta feature on both the mobile and the desktop website. We have been collaborating with template editors and other technical contributors to prepare wikis for this feature. This work included fixing templates and ensuring that many pages can appear with dark mode without any accessibility issues. We would like to express immense gratitude to everyone involved in this. Because so much has been done, next week, we will be releasing the feature to all Wikipedias!

Deployment configuration and timeline

• Tier 1 and 2 Wikipedias (including Norwegian bokmål): wikis where the number of issues in dark mode when compared to light mode is not significant. These wikis will receive dark mode for both logged-in and logged-out users. Some small issues might still exist within templates, though. We will be adding ways to report these issues so that we can continue fixing templates together with editors.
• Tier 3 Wikipedias: wikis where the number of issues in dark mode when compared to light mode is significant. These wikis will only receive dark mode for logged-in users. We would like to make dark mode available to all users. However, some wikis still require work from communities to adapt templates. Similar to the group above, these wikis will also receive a link for reporting issues that will help identify remaining issues.
• Week of July 1: mobile website (Minerva skin) on the Tier 1 Wikipedias
• Week of July 15: desktop website (Vector 2022 skin) on all Wikipedias; mobile website: logged-in and logged-out on the Tier 2 Wikipedias, logged-in only on the Tier 3 Wikipedias

How to turn on dark mode

The feature will appear in the Appearance menu alongside the options for text and width. Depending on compatibility and technical architecture, some pages might not be available in dark mode. For these pages, a notice will appear in the menu providing more information.

How to make dark mode even better!

If you would like to help to make more pages dark-mode friendly, go to our previous message and see the section "What we would like you to do (template editors, interface admins, technical editors)".

Thank you everyone. We're looking forward to your questions, opinions, and comments! SGrabarczuk (WMF) (diskusjon) 10. jul. 2024 kl. 04:00 (CEST)[svar]

- Karamellpudding er digg (🍮) 10. jul. 2024 kl. 07:06 (CEST)[svar]

Oppslag i The Economist:

But it was only in late 2023, with the appearance of glitzy ads across Moscow, that a serious plan to replace it became clear. RuWiki, as the censors’ project is known, is mostly a straightforward copy of Wikipedia. But the most sensitive moments of history have been left out or rewritten. The Kremlin’s ideologues hope that millions of Russians will now embrace these new versions as the truth.

RuWiki:

The project is led by Vladimir Medeyko, who was formerly involved with the Russian Wikipedia project and a director of Wikimedia Russia. Medeyko reportedly created the project as an alternative to the Russian Wikipedia, which would be more friendly to the Russian government.

Altså en Putin-vennlig variant av WP. Hilsen Erik d.y. 12. jul. 2024 kl. 22:02 (CEST)[svar]

Vi får lure oss inn og poste en og annen ^{[trenger bedre kilde]} --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 09:25 (CEST)[svar]

😁 Hilsen Erik d.y. 13. jul. 2024 kl. 20:57 (CEST)[svar]

I artikkelen Europæisk Frihed og Direkte Demokrati vises nå denne gruppens korrekte antall medlemmer av Europaparlamentet i det åttende valgperioden. Det oppnås ved å skrive inn korrekt antall artikkelens WD-element. For å erstatte spørsmålet når? som da kommer opp, går jeg inn og fyller ut vedkommende parlamentsperiode (P2937). Men fortsatt er telleren i brøken som vises i infoboksen feil. Den viser 705 som er tallet for inneværende parlamentsperiode inntil det nye parlamentet blir konstituert 16. juli i år med 720 medlemmer. I åttende parlamentsperiode var imidlertid EP satt med 751 medlemmer. Hvordan får jeg det inn i denne infoboksen - via Wikidata? Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 09:58 (CEST)[svar]

Ifølge Europaparlamentet (Q8889) var det tallet (antall representanter (P1342)) fra 1. februar 2020 nede på 705, hvilket er nyeste starttall og foretrukket. Antar det skyldes Brexit. Om noen dager (16. juli) vil det tallet nok bli endret til 720 fordi fra da til 1. juli 2029 er det det som er antallet. Noen vil sikkert endre hva som er foretrukket på det tidspunktet. Vet ikke om dette er til hjelp? Haros (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 10:28 (CEST)[svar]

Nei, denne gangen ei! Antallet medlemmer av Europaparlamentet har endret seg med årene, mest som følge av nye medlemsland, men siste gang Brexit, det er korrekt. Når Europaparlamentet konstitueres 16. juli, vil det bli tallet på 720 som blir foretrukket. Men da vil det endre seg i infoboksen for den historiske og nedlagte politiske gruppen også, enda den vitterlig var del av et parlament på 751 medlemmer. Jeg tror jeg kan gjøre det manuelt, men det virker ikke like elegant som jeg gjerne ville gjort det! Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 10:42 (CEST)[svar]

Aha, da forstår jeg bedre. Da tror jeg nok det lettest gjøres manuelt, og for meg ser det ut til at det er lagt opp til at det skal være mulig. Haros (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 11:49 (CEST)[svar]

Takk, da kan jeg med stoltheten i behold snekre litt selv! Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 11:52 (CEST)[svar]

Samtidig?--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 20:17 (CEST)[svar]

Hei! Irland har hatt embetet som Minister of Business, Enterprise and Innovation. Jeg trodde nesten at business og enterprise betydde det samme, men hvilke ord mener dere at de bør oversettes med? Enterprise betyr jo foretak, og flere land har hatt foretaksministre. Hva med næringsminister? Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 13. juli 2024 kl. 13:46 (CEST)

Er det dette du tenker på:Department of Enterprise, Trade and Employment, så er det vel nærings-, handels- og arbeidsminister?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 14:48 (CEST)[svar]

Ja, ifølge departementets nåværende tittel stemmer dette, og det er greit. Tidligere hadde det tittelen Minister of Business, Enterprise and Innovation. Det er forskjellen på betydningen av business og enterprise som jeg søker svaret på. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 13. juli 2024 kl. 15:28 (CEST)

Kan man kanskje bruke ordene «virksomhet» og «foretak»? --2A02:587:C491:C000:2063:D872:3CA2:658F 13. jul. 2024 kl. 21:46 (CEST)[svar]

Enterprise er her (https://enterprise.gov.ie/en/publications/publication-files/q1-2019-report-sme-credit-guarantee-scheme.pdf) knyttet blant annet til begrepene små og mellomstore bedrifter. Business er nok handel, vil jeg tro, så derfor minister for handel, næring og innovasjon. Handel dreier seg jo ofte om vilkårene for handel, mens næringene kanskje har behov for direkte tiltak?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 21:54 (CEST)[svar]

Ja, det virker jo slik, men Irland har også en Minister of Trade, altså handelsminister. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 14. juli 2024 kl. 16:44 (CEST)

Ikke i følge en:Template:Government_of_Ireland. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 21:38 (CEST)[svar]

Men ifølge denne en:Minister for Enterprise, Trade and Employment Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 15. juli 2024 kl. 03:44 (CEST)

… så hadde de en Minister for Trade i sju måneder i 1922. Nå heter stillingen Minister for Enterprise, Trade and Employment. Sånn er det i Norge også, departementer skifter navn og oppgaver, og dermed endres navnet på ministerpostene.

Off topic: Hvordan signerer du innleggene? Skriver du fire tilde-tegn ~ ? Jeg spør fordi "Svar"-knappen ikke fungerer på dine kommentarer. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 13:05 (CEST)[svar]

Skal denne plasseres under eller over autoritetsdata? Jeg ser at begge deler er vanlig. 12u (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 03:10 (CEST)[svar]

Ifølge Wikipedia:Oppsettsveiledning er det oppfordret til at Spire-malen skal stå over Autoritetsdata-malen. Jeg tror dette også stemmer med en nylig diskusjon enten her eller på Tinget. EdoAug (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 03:14 (CEST)[svar]

@EdoAug: Jeg skal huske på det fremover når jeg redigerer. Takk for rask respons :) 12u (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 03:28 (CEST)[svar]

Ovennevnte mal kunne med fordel hentet utmerkelse (P166) fra Wikidata, noe jeg ikke kan se at den gjør. Dersom noen finner et innsmett i sommervarmen til å sørge for det, ville det vært fint. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 10:33 (CEST)[svar]

Både artikkelen på wikipedia og SNL relaterer dette til høyskoler og universitet. Hvorfor har vi da disse kategoriene koblet opp mot videregående? Ezzex (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 13:56 (CEST)[svar]

Hva er Altibox Eserien 2020? Det har trolig noe med fotball å gjøre, men uten kontekst er dette uklart. Hilsen Erik d.y. 15. jul. 2024 kl. 13:56 (CEST)[svar]

Bedre nå? Det viser i hvert fall hva det er. Relevansen har jeg ikke vurdert. Hvorfor tabellene kommer samlet under overskriftene aner jeg ikke, i kildekoden er "Høstsesongen" plassert mellom malene. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 14:43 (CEST)[svar]

👍 Hilsen Erik d.y. 15. jul. 2024 kl. 15:01 (CEST)[svar]

Har vi noen regler for transkripsjon av somaliske navn? President Xasan Sheekh Maxamuud har fått en litt særegen skrivemåte. På engelsk heter han Hassan Sheikh Mohamud, og skrivemåten Hassan og Sheikh forekommer i andre somaliske navn på norsk wp. Bør vi enes om noe her? Andewa (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 19:09 (CEST)[svar]

Synes ikke helt greit slik det står nå. X fungerer dårlig på norsk. Har vi noen norske kilder? Hilsen Erik d.y. 15. jul. 2024 kl. 20:10 (CEST)[svar]

Dansk, svensk og tysk skrivemåte er helt identiske med engelsk. Hvor galt kan det bli om vi legger oss på det samme? Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 20:31 (CEST)[svar]

95 treff i aviser på NB på Hassan Sheikh Mohamed, 2 treff på Xasan Sheekh Maxamuud. Det var vel såpass klare tall at jeg har flyttet siden. Andewa (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 21:26 (CEST)[svar]

Det virker som so:Xasan Sheekh Maxamuud er stavemåten somali-wikipedia (med latinsk skrift) bruker. Normalt har vi vel beholdt en litt sær stavemåte for personer fra språkområder som har en offisiell form med latinske bokstaver (enkelte land i sentralasia f.eks.) heller enn å transkribere selv, som f.eks. İlham Əliyev i stedet for Ilham Alijev e.l. Blir ikke dette ganske parallelt? --2A02:587:C491:C000:2CE4:7DFA:D9A9:8280 15. jul. 2024 kl. 22:03 (CEST)[svar]

Det er likhet i problemstillingene. Vi har jo en regel om at navn fra språk som skrives med latinske bokstaver ikke skal transkriberes. Men så må vi også forholde oss til hvilken form som er vanlig brukt i norske media. Personlig liker jeg slett ikke formen «İlham Əliyev» (1 treff i norske aviser mot 518 for Ilham Alijev), men det er vel opplest og vedtatt at det er latinske bokstaver, så da så. Andewa (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 22:25 (CEST)[svar]

Ja, jeg ser argumenter både for den ene og den andre løsningen. Ville uansett bare gjøre oppmerksom på at problemstillingen gjelder flere språk. Det finnes helt sikker tidligere diskusjoner (kanskje ikke akkurat for somali), hvor ulike argumenter har blitt fremført. Mvh. --2A02:587:C491:C000:2CE4:7DFA:D9A9:8280 15. jul. 2024 kl. 22:54 (CEST)[svar]

Jeg sjekket arabiskspråklig Wikipedia (https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%AD%D8%B3%D9%86_%D8%B4%D9%8A%D8%AE_%D9%85%D8%AD%D9%85%D9%88%D8%AF), der navnet hans skrives "حسن شيخ محمود". Man leser fra høyre mot venstre, så det er navnet حسن som gir Xasan/Hassan. Og førstebokstaven ح (den blir slik når den står alene) er en "sterk H-lyd". (For ordens skyld: Jeg kan bare bittelitt arabisk, alldeles ikke nok til å lese en hel artikkel. Men jeg lærte meg alfabetet, og husker noen bruddstykker ...) En del store, vestlige språk (fransk, spansk, i alle fall) har jo ikke en aspirert H, muntlig mener jeg - så det er kanskje derfor noen har begynt å transkribere arabiske aspirerte H-er som X? Man finner det igjen i skriftlig spansk, et kjent eksempel er hvordan man på spansk uttaler "Mexico". Ut fra dette tror jeg "Hasan"/"Hassan" er den beste transkripsjonen på norsk - kanskje med det forbehold at på arabisk skriver man aldri dobbelt konsonant slik, så det er en separat vurdering hvorvidt man burde skrive navnet med én eller to S-er. Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 13:10 (CEST)[svar]

(Jeg burde kanskje presisere at på arabisk er lyden ح egentlig en lyd nærmere konsonantlyden i det tyske ordet "Ich" (jeg), ikke en vanlig norsk H. Men close enough, siden vi uansett ikke har den lyden i norsk talemål?) Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 13:14 (CEST)[svar]

Takk for interessant innspill – veldig nyttig med noen som kan forholde seg til den arabiske skrivemåten. Her er imidlertid problemstillingen ikke (først og fremst) hvordan vi bør transkribere fra arabisk alfabet men hvorvidt vi bør transkribere overhodet gitt at det også finnes en offisiell form med latinske bokstaver på originalspråket. Engelsk wikipedia har for øvrig en artikkel om en:Somali Latin alphabet, hvor det fremgår at det skilles mellom ﺥ (kh med latinske bokstaver) og ﺡ (x med latinske bokstaver). Er det skarpere og mykere form for "harkelyd" i disse to tilfellene? Når det gjelder dobbelt-s i skrivemåten Hassan, antar jeg det er fransk-britisk-tysk konvensjon for å unngå at lyden uttales stemt mellom vokaler, jf. en:S#Use in writing systems. Mvh. --2A02:587:C491:C000:C055:D81D:881E:94DB 16. jul. 2024 kl. 16:29 (CEST)[svar]

Nå ser jeg at også en annen president (i den somaliske autonome regionen Puntland), Cabdiweli Maxamed Cali har en tilsvarende, litt uvanlig skrivemåte. «Normalisert» skrivemåte for oss ville være Abdiweli Mohamud Ali (mens en:wp kaller ham Abdiweli Gaas, uten at jeg har satt meg inn i hvorfor). Kan du, Annelingua, si noe om denne C-en som dukker opp her? Andewa (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 18:45 (CEST)[svar]

Kan se ut til å dreie seg om en lyd omtrent tilsvarende dansk r (vesentlig "mykere" enn vestnorsk skarre-r – altså luften slipper nesten rett gjennom med bare minimal friksjon nede i svelget), jf. en:Voiced pharyngeal fricative. Vil tro at det er en fonetisk greie på somali at stavelsene "trenger" en form for konsonant i starten og dette er den minimale "konsonanten" som gjør nytten. Mvh. --2A02:587:C491:C000:C055:D81D:881E:94DB 16. jul. 2024 kl. 20:26 (CEST)[svar]

@Andewa, jeg har ikke sett transkripsjoner med en "C", men jeg fant en YouTube-video nå som gir en fin forklaring på de 28 bokstavene i det arabiske alfabetet: https://www.youtube.com/watch?v=8_60iWXl7dw (Arabic Alphabet Pronunciation). Den første bokstaven vi snakket om lenger oppe, var "den sterke H-en" som ble transkribert "X", den finner du på 1:09 ut i videoen. (Og der kan du også se at jeg bommet da jeg beskrev lyden som en tysk ch-lyd - dét er "nabo-bokstaven". Jeg sa jo at jeg ikke er god i arabisk!): ) Den bokstaven/lyden som er transkribert "C" i Puntland-presidentens navn, ع (igjen ser bokstaven annerledes ut når den står alene, enn når den hektes sammen med andre i et ord, sånn som i navnet علي Ali (i nowiki p.t. transkribert Cali)), finner du på 4:16. I videoen gis eksempler på den bokstaven/lyden i praksis, på 5:52 er eksempelet hilsenen assalam aleikum. Det er vanlig å transkribere begge "start-lydene" som A, men i realiteten er bare den første lyden lik "vår" norske A-lyd, den neste er en ع - hele hilsenen skrives ٱلسَّلَامُ عَلَيْكُمْ. Og Cabdiweli Maxamed Cali skrives ifølge nowiki-artikkelen slik på arabisk: عبدويلي محمد علي. Som du skjønner: jeg er på ingen måte stødig i arabisk, men jeg synes likevel det er veldig rart å bruke de C-ene i transkripsjon til norsk. (Og X-en i Mahamed også, forsåvidt.) Og nowiki har pr. nå en mindretalls-transkripsjon, ser jeg av Wikidata: https://www.wikidata.org/wiki/Q1777401. Jeg ville stemt for å endre transkripsjonen her, dersom det var en avstemning! Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 22:25 (CEST)[svar]

Er heller ingen ekspert på somali eller arabisk, men fenomenet er kanskje ikke helt ulikt r-sandhi i britisk engelsk, jf. Hannisdals avhandling fra 2006 (side 158 og utover). --2A02:587:C491:C000:C055:D81D:881E:94DB 16. jul. 2024 kl. 22:46 (CEST)[svar]

Å, er det sånn som når en person som heter "Anna Elisabeth" kalles "AnnaRelisabeth"? I så fall: nei, arabisk ayin har ingen R. Det blir mer som en A som formes bakenfor ganespeilet, i stedet for midt i munnen! Man trekker liksom drøvelen bakover når man skal uttale den. Om dét gir noen mening for andre enn meg ... Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 23:01 (CEST)[svar]

Ja, eller som når det høres ut som at de uttaler ordet "idea" som "ideaR". Jeg lytter for harde livet til lyden [ʕ] på en:Help:IPA men klarer ikke riktig å fange den. Interessant i alle fall at de velger å bruke bokstaven C. 2A02:587:C491:C000:C055:D81D:881E:94DB 16. jul. 2024 kl. 23:15 (CEST)[svar]

@2A02 osv.: jeg mente altså å svare deg også, ikke bare @Andewa. Jeg vet ikke noe om somali, men registrerer at når somaliere snakker, kan jeg snappe opp et og annet ord jeg kjenner fra arabisk. Siden arabisk ifølge Encyclopedica Britannica er offisielt språk nr. 2 i Somalia, kan jeg i alle fall si at noe av det som kjennetegner arabisk, er at man trekker sammen ord. Den grammatiske artikkelen al vil derfor føre til at substantiver som "egentlig" starter med en konsonant, "oppleves" som at de starter med en vokal! (Og så har man to typer konsontanter, som kalles "sol" og "måne": hvis substantivet starter med en "sol-bokstav", blir artikkelen "al" farget av den i uttalen, slik at L-en blir omgjort til den bokstaven som substantivet rett etter starter med. Lettere i praksis enn beskrivelsen min er å forstå! Dette er forklaringen på at man skriver "al-salam" med arabiske bokstaver, men uttaler det "as-salam". Og man skal høre at det er to S-er der. (Den C-en i Puntland-lederens transkriberte navn gjenspeiler ingen R-lyd som f.eks. i dansk; det er bra forklart i ovennevnte YouTube-video hvilken lyd det er.) Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 22:55 (CEST)[svar]

Da ser det for meg ut som det er full enighet om å endre skrivemåten til det som ser ut som gjengs skrivemåte for disse navnene. (Svensk wp kaller ham også for Cabdiweli Maxamed Cali, men denne artikkelen er direkte oversatt fra norsk.) Jeg endrer for denne og også for eventuelle andre navn som dukker opp. Andewa (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 22:58 (CEST)[svar]

Støtter endringen! Og gir deg søketreff på Africa Confidential med på veien: https://www.africa-confidential.com/profile/id/3798/Abdiweli_Mohamed - de blander heller ikke inn noen C-er og X-er. (Og så lurer jeg på om "Gaas" kan være en tittel/uttrykk for at man taler om en leder - slik som "sheikh" signaliserer at en mann er en religiøs leder? Se at Africa Confidential skriver "Gaas" enten i parentes, eller slik: 'Gaas'. Og enwiki igjen: https://en.wikipedia.org/wiki/Somali_aristocratic_and_court_titles - der er ugaas en av titlene som brukes om "kings or rulers". Lett å tenke seg at den u-en kan bli borte?) Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 23:06 (CEST)[svar]

Se feks Hoplaelva som har opplysning om utløp (mouth of watercourse), men dette kommer ikke frem i infoboksen. Hilsen Erik d.y. 16. jul. 2024 kl. 14:28 (CEST)[svar]

Jeg tror det må stå i infoboksen hvilken del koordinatene gjelder, det er en kvalifikasjon av vedkommende koordinatopplysning, her gjelder del (P518). Men så er det ikke alltid det kommer med en gang. Kommer nok. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 14:45 (CEST)[svar]